KOMMENTAR TIL FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2027
Skrevet av styreleder Tone Runsjø
Studieforbundene foreslås kuttet med nesten 70 millioner kroner. Støtten gjennom studieforbundene er avgjørende for at teatergrupper kan ha opplæring av skuespillere og stab. Kuttene kan bety færre tilbud for voksenteater som allerede faller ut av mange ordninger, og det betyr helt konkret høyere deltakeravgifter og mindre opplæring av foreldre som kurset i teknikk, scenografi, kostymer, sminke m.m. Det gjelder hele produksjonsstaben.
Regionale kulturfond foreslås videreført med 70 millioner kroner, uten prisjustering. Dette innebærer i praksis en nedgang. For NRT som representerer regionale råd er de regionale kulturfondene viktige. Fylkeskommuner trenger å få utvidet sine oppgaver for hele kulturfeltet utover gitte kulturoppgaver som eksempelvis DKS, museum og bibliotek. I tillegg stimulerer det regionale kulturfondet til at flere fylkeskommuner er tvunget til å se hele kulturfeltet og ikke bare de profesjonelle utøverne innen egne institusjoner. Denne støtteordningen er viktig for våre teatergrupper og særlig for de som satser på større produksjoner som spel eller store musikaler.
Regjeringen legger opp til full momskompensasjon, og denne ordningen er viktig for amatørteaterfeltet. Det er en av de få støtteordningene som regnes ut fra driftsutgifter. For teatergruppene er dette midler som ikke er øremerket noe eller må rapporteres på. Det er frie midler. Det NRT ønsker seg er en regelstyrt ordning som ville gitt frivilligheten mer forutsigbarhet med forenkling og raskere tilgang på midler.
NRT mener staten burde ha styrket vår nasjonale paraplyorganisasjoner Kulturalliansen med mer enn 3%. Økningen går opp i pris- og lønnsjustering. NRT ønsker at staten støttet økonomisk opp for kulturlivet hovedorganisasjon. Den har vist seg viktig og bør få bygge seg opp til å bli en større paraplyorganisasjon. Kulturalliansen samlet kulturliv og er viktig for kulturfeltet og felles kulturpolitisk arbeid.
Norsk kulturfond går til de utøvende kunstnere vårt amatørteaterfelt er avhengig av å ha kunne gå på arrangement, festivaler og å delta i fellesprosjekter sammen med. De er de lokale pedagoger og instruktører i amatørteaterfeltet. Fondet øker med rundt 3 % og står dermed på stedet hvil. Det er underlig siden flere av de offentlige teatrene på statsbudsjettet ser en økning, men ikke de frie profesjonelle som jobber lokalt, i DKS og internasjonalt.
Det er hyggelig å se at det økes i støtte til fellespost for barn og unge, og Aktivitetsstøtten i LNU. Så får vi håpe på gode tall for støtte til inkludering, Frifond Organisasjon og Teater, Amatørteatertiltak i kulturdirektoratet og Kulturstøtta i LNU. Disse postene er ikke fastsatt ennå.
Særlig Frifond organisasjon er midler som brukes på drift av teatergruppene, og det finnes det lite andre ordninger som gir støtter til. To av tre teatergrupper er for barn og unge og derfor får de ofte midler gjennom diverse støtteordninger for barn og unge. Ved at midler til amatørteatertiltak ikke er fastsatt ennå vet vi ikke om det er økning for tilskuddsordningene for spel, driftstilskudd for nasjonale organisasjoner eller aktivitet i grupper.
Kulturrom har blitt en viktig støttespiller for å utvikle og lage lokale scener og øvelsesrom for amatørteater. De avventer spillemiddelfordelingen for å få tall for 2027. Det som bør kritiseres ved hele tippemiddelordninger er hvordan staten flyttet egne oppgaver over på denne posten og gitt seg selv urimelig vekst for eksempel for Den kulturelle skolesekken.
Tippemiddelfordelingen må diskutere på lik linje som innen idrett, og ikke bare ut fra kulturdepartementet sine ønsker og prioriteringer. Skille mellom at noen få ligge på statsbudsjett og noen flyttes til tippemidler virker som det er mer motivert av at tippemidlene har blitt en gullgruve, mer enn utfra en klok og klar kulturpolitikk. De fleste innen kulturfrivilligheten og amatørteaterfeltet opplever liten innflytelse på prosessene innenfor tippemidlene. Feltet vårt har sett lite til overskuddet på tippemidlene som de siste årene bare har økt og økt.
